Smarte trekk

«[...]hele nysgjerrigheten, utside-undringen, vurderingen og den muntre skepsisen er intakt. Slik bringer han oss på en meget leservennlig måte inn i denne sjakkverdenen [...]»

Smarte trekk. Magnus Carlsen

«Sjakken trenger suksess med en spiller som assosieres med den frie verden, en med fritt sinn, som kan skape gnister hos publikum,» sa Garry Kasparov – den visstnok største og mest dypsindige spilleren i sjakkens historie. Foreløpig!

Nå er Magnus Carlsen i ferd med å klatre til de øverste tinder innenfor dette merkelige krigsspillet som fascinerer millioner av mennesker over hele kloden. For andre gang er han i skrivende stund nummer 1 på verdensstatistikken, og bare Kasparov har hatt høyere ranking.

Dagbladet-journalisten Opedal var i utgangspunktet ukunnig i sjakk da han sa ja til å skrive boka om sjakkvidunderet, og det er man som like ukyndig leser glad for. Dermed tar han ingenting for gitt; hele nysgjerrigheten, utside-undringen, vurderingen og den muntre skepsisen er intakt. Slik bringer han oss på en meget leservennlig måte inn i denne sjakkverdenen av kamp og konspirasjon, genialitet og galskap, penger og politikk.

Her er historikk og regler, og vi møter flere av sjakkens giganter – de aller fleste fra Øst-Europa. Men først og fremst Bærum-gutten Magnus, som fra 12- årsalder viste eksepsjonelle evner. Hovedspørsmål er: Hvordan og hvorfor blomstrer et slikt talent opp? Så dedikert, så kreativt, konsentrert og reseptivt. Sjakkspillere husker de utallige kombinasjoner – i større eller mindre grad – slik vi andre gjenkjenner en melodi, og tenker visuelt. Magnus har f.eks. flere titusener forskjellige partier i hodet, og kan hente dem fram etter behov.

Gjennom en blanding av reportasjer og intervjuer, historiefortellinger og personlige betraktninger blir vi kjent med Magnus Carlsen. Men hvorfor det har gått sånn og han er blitt slik? Magnus har ikke selv noe svar: «Det ligger et talent der, men det som irriterer meg, er at jeg ikke klarer å sette fingeren på hva talentet består i,» sier han. «Det blir kanskje litt som Harry Potter. Det tar sin tid før han innser at han er den utvalgte.»

Ivar Olstad, Gudbrandsdølen Dagningen